Livsfarlig uvitenhet

Av: Jan Schjetne

"De som kan f deg til tro p absurditeter,
kan f deg til beg avskyeligheter."

- Voltaire, 1765

I flge Verdens Helseorganisasjon (WHO), blir mellom en kvart og en halv million barn blinde hvert r som flge av mangel p A-vitamin, og halvparten av de dr innen et r etter at de er blitt blinde. Totalt regner de med at om lag 250 millioner barn under skolealder lider av A-vitaminmangel. Strst er problemet i Srst-Asia og i Afrika, hos de fattige som ikke har rd til spise et variert og balansert kosthold.

Vi har ikke det problemet i Norge. Her lever vi sunt og bekymringslst, med all nringen vi trenger. Her, i et av verdens rikeste land, kan vi ta oss friheten til klage over at maten vr ikke er naturlig og kologisk nok. Her kan vi fantasere om at internasjonale konsern prver ta fra oss den rene, norske, naturlige maten vi "alltid" har klart oss med.

Det er lett tenke at disse luksustankene ikke har noen ting med Srst-Asia og Afrika gjre. Men uheldigvis er det slik at Vestens ider, kampanjer og handlinger av og til har konsekvenser langt utenfor vr priviligerte tilvrelse, for med ideologi i hnd, og ingen kunnskap om det store bildet, har vi effektivt og brutalt stoppet viktig u-landshjelp, og satt kjepper i hjulene for en bemerkelsesverdig oppfinnelse som kan hjelpe millioner av fattige familier til en mer nringsrik diett.

Jeg hrte om "genmodifisert mat" p begynnelsen av 2000-tallet, da jeg var en ung og blyd miljvernforkjemper. Min introduksjon til genmodifisert mat var i form av en nyhetssak om at miljvernforkjempere, godt hjulpet av davrende forskingssjef for Genk, Terje Traavik, hadde klart overtale Zambia, midt i en sultkatastrofe, om nekte ta imot ndhjelp fra USA. De var redd for at det kunne vre genmodifisert mais i ndhjelpen.

Det frste jeg gjorde var lese alt jeg kunne om bioteknologi og genmodifisert mat. Jeg kunne ikke forst at mat som amerikanere spiste hver dag ikke skulle vre god nok for mennesker i akutt sultnd. Det var helt ufattelig for meg at zambiske myndigheter heller vil la sitt folk d enn dyrke mat forbedret ved bioteknologi. Og jo mer jeg leste jo mer forbanna ble jeg. For allerede da dette skjedde, i 2002, var det tydelig at det ikke var noen negative effekter ved dyrking eller inntak av denne maten. Det var trygt, og ingen kunne vise til noe annet.

N er vi her, i 2015, og noen veldig smarte vitenskapsfolk har funnet en mte forbedre ris p. De har tilfrt et gen fra mais, og p den mten laget en type ris som inneholder betraktelige mengder betakaroten, som er en utmerket kilde til A-vitamin. En bolle med denne risen kan dekke mer enn halvparten av det daglige A-vitaminbehovet. De kaller den gyllen ris.

Golden Rice - Image CC BY 2.0 - Wikimedia Commons
[Bilde fra Wikimedia Commons]

Genmodifisert mat har rukket bli et av de mest gjennomforskede temaene i all vitenskap, og fortsatt er den gjennomgende konklusjonen at dette er trygt. Det er vitenskapelig enighet om at det ikke finnes noen strre farer ved bruk av denne teknologien enn ved andre former for planteavl. Hvor enn mye de forsker p det kommer de frem til samme resultat. Det er trygt.

S hvordan har det seg da, nr vi n har en mulighet til hjelpe alle disse fattige barna med A-vitaminmangel, ved hjelp av et effektivt og trygt hjelpemiddel, at de fortsatt blir blinde og dr?

Jeg skulle s inderlig nske det ikke var slik, men med rene er "miljvernerne" blitt bde mer uvitende og mer ekstreme. Det er n en stor bevegelse av overpriviligerte vestlige humbugkremmere som fantaserer opp forferdelige historier om hvor ddelig disse genmodifiserte matvarene er, og skarer av naive kokjempere som faller rett i nettet deres.

Motstand mot genmodifisering er blitt den siste trenden i populr vitenskapsfornekting, og det er umulig komme unna skrekkhistoriene om kreftsvulster i dyr, autisme hos barn (hvorfor alltid autisme?), forgiftning av miljet, konspirasjonsteorier om frprodusenter, og annet visvas og skremselspropaganda som ikke har noen hold i etablert vitenskap. I ly av motstanden og aktivismen finner man som oftest en kanal for salg av helsekost, "naturlige kurer" for alvorlige sykdommer og andre alternative produkter. Det er tidenes svindel og "alle" biter p.

Og gjennom propaganda og spredning av usannheter har den gylne risen blitt hektet opp i byrkrati og sabotasjer, i stedet for gjre livet bedre for millioner av mennesker.

S la oss legge vekk myter, rykter og uplitelige kilder, og akseptere at genmodifisering rett og slett kan redde barneliv. Det fles s hplst sitte her og se p at et viktig verkty for hjelpe mennesker i nd blir blokkert. Igjen.

"Do your own research" liker vitenskapsfornekterne si, men jeg ber dere innstendig: La vitenskapsfolk ta seg av vitenskapen, og hr p hva de har si. De aller fleste nsker bare gjre verden bedre for oss som bor i den.

-

Jan Schjetne er miljvernforkjemper, teknologientusiast, og grunnlegger av diskusjonsgruppa Vi m snakke om GMO.

9 kommentarer

Kathleen

10.02.2015 kl.21:23

Ja! Endelig! Dette har jeg tenkt mye p og det har vrt s mye motstand mot GMO blant andre miljvernforkjempere, at jeg nesten begynte lure p om det var JEG som var helt dust som synes at GMO ikke trenger vre s frlig som s mange skal ha det til. Det er litt snn som med atomkraftverk.

Roy Sigurd Karlsbakk

15.02.2015 kl.14:42

Skal man vre kynisk, og det skal man jo, s er det kanskje bedre redusere befolkningsveksten, eventuelt la moder jord gjre det samme, framfor oppmuntre til 10-15 milliarder mennesker p en klode som knapt kan brdf de 7 vi har

may ellewsen

15.02.2015 kl.17:07

Er helt enig. Hvorfor skulle det vre farlig? Vi SPISER jo dette, vi parrer oss ikke med det......

Peter

16.02.2015 kl.01:45

https://www.youtube.com/watch?v=a6OxbpLwEjQ

Arne M

16.02.2015 kl.10:13

Registrerer at du ikke har godkjent min kommentarer som var kritisk til dine udokumenterte meninger om GMO, selv om kommentaren min var full av referanser til solid forskning. Triste greier, men ikke uventet.

Gunhild Olaugsdatter Drage

16.02.2015 kl.11:56

Roy Sigurd - Melder du deg frivillig? Eventuelt barna dine?

Thomas Remme

16.02.2015 kl.16:11

pner vi for GMO s sier vi ogs ja takk til et patentregime - og en markedsdoktrine der de store selskapene fr betydelig grad av kontroll over hele kjeden - og vi forbrukere mister valgmuligheter og innflytelse.

Der foregr for tiden en kamp om eiendomsrett til vann og mat. Vil anbefale folk sjekke opp i hva TPP - Trans Pacific Partnership - innebrer. De skalte transnasjonale selskapene vil fjerne lokale restriksjoner og avtaler om f.eks. matvaresikkerhet - "homogenisere" og "strmlinjeforme", som det heter s fint... Enkeltlands mulighet til beskytte sine innbyggere svekkes.

I takt med at selskaper ker sin makt, s ker forskjellene. Lobbyvirksomhet frer i kende grad til at lovene ikke lenger beskytter den vanlige mann og kvinne, men favoriserer de rikeste - eliten... Verdiskapning, vekst for noen... "Austerity" for folk flest...

Forresten s lager vi nok mat til f verden. Det er ikke mangel p varer - det er fattigdom som gjr at folk sulter. Vi kaster MYE. Enkelte kilder hevder opp mot 25% - alts ville det vrt mat til overs hvis vi fordelte den mer effektivt.

Man kan hevde at genmodifisering bidrar til holde i gang en usunn landbruksfilosofi - istedet for gjre noen upopulre, men srt tiltrengte endringer... Pr. i dag er nemlig landbruket utrolig ineffektivt - man bruker 5-6-7 kalorier for lage n... Man gjr olje om til mat - og slser mye...

GMO er feil lsning p feil problem - og vil skape mer krll enn det lser.

Sindre Fl

29.05.2015 kl.13:05

Bak bloggen "Rasjonalitet" ligg iallfall eit saftig formulert engasjement!

Det er mulig at enkelte kritiserer utvikling og bruk av GMO ut fr det perspektivet du serverer (livsfarleg osv.), men meir nkternt er vel skepsisen fundert i flgjande:

1. GMO er annleis enn annan teknologi brukt i avl av planter og dyr. Risikoen for at noko kan g feil er strre. Det treng jo ikkje g feil for det, naturlegvis.

2. GMO har synt seg vere til lite hjelp for miljet og smbnder. Det er nyttig for agroindustrien og dermed har forskinga ftt tung sttte.

3. GMO freset eit oppkapitalisert landbruk med intensiv ressursutnytting som mange er i tvil om er rette vegen g for sikre tilstrekkeleg og sunn mat til folk i framtida.

Torbjrn Andreassen

17.10.2015 kl.00:49

Thomas Remme problematiserer GMO. Det har han rett og plikt til gjre. Traavik var i sin tid skeptisk til endre p DNA da kodesekvenser i gener kanskje ville gi ny kode som hoppet over enkelte gener, men som likevel kunne ha betydning. Dessuten mente han at slik produksjon kunne bidra til antibiotikaresistens ved at det ble brukt bakterier/gener som del av "teknologien". slippe dette fritt er vre teknologisk naiv og farlig. Patent p liv er ogs en stor side av dette.

Skriv en ny kommentar

hits