Fransk suksess med kjernekraft

Av: Øystein Heggdal

Frankrike kuttet klimagassutslippene tretti år før noen hadde hørt om menneskeskapte klimaendringer. Tyskland forsøker nå det samme med sol- og vindkraft, men til astronomisk høyere kostnader og over mye lengre tid.

Nå i slutten av november flyr alt som kan krype og gå av klimaengasjerte politikere, funksjonærer, journalister og ideelle organisasjoner til Paris. Klimatoppmøtene har blitt en årviss oppvisning i store ord, fagre løfter og veldig lite handling, på tross av at bevisene for at vi mennesker er i ferd med å endre klodes klima tårner seg opp. Mye av problemet ligger i at det foreligger lite praktiske løsninger og eksempler på at det er mulig å redusere klimagassutslippene fra energiforsyningen. Men nettopp derfor er vertslandet Frankrike et eksempel som flere burde ta en lang og pragmatisk titt på. De avkarboniserte sin strømforsyning tretti år før det var noen som hadde hørt snakk om menneskeskapte klimaforandringer. For selv om det er nabolandet Tyskland som får mest trykksverte nå om dagen for sitt Energiewende, der sol, vind og biomasse skal bli grunnlaget elektrisitetsproduksjonen, er de milelangt unna utbyggingen av fransk kjernekraft på 70- og 80-tallet.

58 reaktorer på 20 år

I 1973 fikk franskmennene 43 prosent av elektrisiteten fra kraftverk som brant olje. Men på grunn av OPECs oljeblokade som over natta firedoblet oljeprisen fant de ut at de måtte se seg om etter en annen energiklide for produksjon av strøm. I motsetning til mange andre I-land hadde ikke Frankrike store kull-reserver eller flere elver de kunne bygge ut, så de valgte uran. Frankrike gikk fra nesten ikke å ha kjernekraftverk i 1973, til å bygge ut 58 reaktorer på tjue år. På midten av 90-tallet kom 83 prosent av strømmen franskmennene brukte fra CO2-fri spalting av uran. I tillegg kommer 15 prosent av strømmen fra vannkraft og forskjellige fornybare energikilder. To prosent av strømmen er fossil. 

Tysklands andre vei 

I 1991 vedtok de den første loven som garanterer en produsent av fornybar energi et visst prispåslag når strømmen selges inn på nettet. Denne ble videre ført i 2000 med Renewable Energy Act. I 2002 bestemte de seg å fase ut alle kjernekraftverk innen 2022, og i 2010 ble energiomstillingsplanen vedtatt, også kjent som die Energiewende. Planen er at innen 2035 skal 35 prosent av strømmen komme fra fornybare energikilder og denne andelen skal opp i 60 prosent innen 2050. De planlegger altså å bruke 50 år på å gjøre mindre enn franskmennene gjorde på 20 år. 

Kjernekraft fortsatt størst

Så hvor er tyskerne nå, 15 år ut i sin energiomstilling? Fortsatt står steinkull, brunkull og gass for over halvparten av tyskstrømproduksjon. Den største enkeltkilden til CO2-fri strøm er kjernekraft, bare sju år før den skal være nedlagt. Samlet sett leverte de fornybare energikildene 160 TWh, eller 27 prosent i 2014. Hvis vi deler opp fornybarproduksjonen så står bioenergi for åtteprosent. Tysk bioenergi kommer enten fra trevirke som brennes i termiske kraftverk eller biogass som produseres på husdyrgjødsel, mais og andre åkervekster. Disse åkervekstene dekker en femtedel av all dyrkamark i Tyskland, noe som gjorde at de i 2012 for første gang på 25 år ikke klarte å produsere nok korn til eget forbruk.

Èn prosent fra solceller

Så står 23.000 vindmøller for åtte prosent av strømproduksjonen og til sist kommer solcellene med seks prosent. Men på grunn av at det er så få timer med gode solforhold i Tyskland, må de installere ekstremt mange watt. Dette har ført til overskrifter om at tyskerne får halvparten av strømmen sin fra solceller, men det stemmer jo selvsagt ikke. Solcellene leverte halvparten av effekten en søndags ettermiddag i juli, da effektbehovet var som minst. Og måneden igjennom leverte de bare 13 prosent. I januar, måneden da energiforbruket var størst, leverte de 1 prosent. 

Løsninger som ikke finnes

Tyske strømkunder betaler nå 23 milliarder euro i året i Energiewende-prispåslaget, og har hittil kostet dem 109 milliarder euro. Men de må også utvikle systemer for lagring av strøm i en størrelsesorden som aldri før er forsøkt og som det per dags dato ikke finnes løsninger for. Og på grunn av at tysk vind er i nord og tysk sol er i sør må bygge et helt nytt sentralnett, gjerne referert til av miljøvernere som monstermaster, til 20 milliarder euro og i tillegg de må de også få med seg strømforbrukerne til å justere sitt forbruk etter når sola og vinden leverer strøm. 

I møte med klimaforandringene velger altså tyskerne å forsøke å revolusjonere produksjon, distribusjon, lagring, overføring og forbruk av strøm på samme tid. 

Solcelleinstalleringen som stoppet opp

15 år ute i sin energirevolusjon har nå Tyskland strømpriser som ligger 50 prosent over gjennomsnittet i Europa. De har måtte kommet opp med et nytt begrep som beskriver de energifattige; 800.000 tyskere har ikke råd til å betale strømregninga si. De har de laveste engrosprisene for strøm i Europa som igjen har ført til at de tradisjonelle energiselskapene, som tidligere var tyske pensjonsfonds sikre sparegris, har tapt seg 500 milliarder euro i verdi. Når vinden og sola plutselig bestemmer seg for å levere makseffekt inn på nettet blir prisene negative og den subsidierte strømmen dumpes på det europeiske markedet og ødelegger markedsplassen for andre produsenter. De åpner flere nye kullkraftverk, de er fortsatt den største forbrukeren av kull i Europa, de måtte de ha hjelp av en mild vinter i 2014 for å senke sine CO2-utslipp og installasjonen av solceller har stoppet helt opp, selv om de er milelagt unna ålene sine. 

90 milliarder Euro

Nå er det ingen som påstår det franskmennene gjorde verken var lett eller billig. I 1993 ble det anslått at kjernekraftutbyggingen hadde kostet 440 milliarder franc, eller rundt 90 milliarder euro i dagens verdi. Det kostet altså mindre for franskmennene å komme på 80 prosent kjernekraft enn 27 prosent tysk sol-, vind og biomasse. Siden sist har imidlertid utbygging av kjernekraft, spesielt i Europa, har hatt en tendens til å ta tre ganger lenger tid og koste tre ganger så mye som planlagt. Men det kan også ha med å gjøre at vi ikke har bygd kjernekraft på tjue år, og at standardisering av reaktorer og byggeprosess hjelper, som det viste seg å gjøre i Frankrike. I Asia, der det for tiden bygges mest kjernekraft, bygger de på budsjett og innenfor tiden. Kina skal bygge 100 kjernekraftverk fram til 2030, til to milliarder dollar stykket. 

Resirkulerer brukt brensel

Med på kjøpet får selvsagt også franskmennene brukt kjernebrensel, som helt klart er kjernekraftens akilleshæl. Men dagens reaktorer utnytter bare 1-3 prosent av energien i brenslet, og gjennom reprosessering dekker nå resirkulert uranbrensel 17 prosent av fransk strømproduksjon. Det fine med radioaktivitet er at den avtar over tid. Skal vi derimot deponere CO2 fra kullkraft vil CO2 for alltid være CO2 og en like potent klimagass. I tillegg jobbes det med utvikling av fjerdegenerasjons reaktorer som skal kunne bruke den mest problematiske delen av avfallet som brensel. Russland kjørte igang en reaktor i fjor sommer som heter BN-800, en videreutvikling av BN-600 som de har kjørt i over 30 år, som er av en helt annen design enn dagens reaktorer og skal kunne løse problemene knyttet til avfallet

Minst fotavtrykk av alle energikilder

Det franskmennene imidlertid fikk på 20 år var en strømproduksjon som er regulerbar og til en viss grad kan følge effektbehovet. De fikk en strømproduksjon som opptar mye mindre areal enn noen annen energikilde og som bruker i størrelsesorden én femtedel så mye stål og betong som fornybare energikilder. Og de fikk en strømproduksjon som kan kobles rett opp til eksisternde nett i et i-land og strømpriser som er blant Europas laveste.

Alle løsninger må med

Det er ikke til å fatte hvordan en kan ta klimaendringer på alvor, men fortsatt være låst inn i en 70-tallsmiljøretorikk der kjernekraft er diskvalifisert til engang å få en startplass. For nå har vi bare snakket om strømforsyninga, og den står for omlag én tredjedel av verdens CO2-utslipp. Det er med andre ord mer jobb som gjenstår for å komme ned i null eller negative CO2-utslipp innen 2050. Når en ser på skalaen vi er nødt til å endre vår energiforsyning så må alle løsninger med. Og i alle fall den løsningen som historisk har vist seg å skalere raskest

Teksten sto først på trykk i Klassekampen 24.11.

2 kommentarer

Nils M. Nielsen

30.11.2015 kl.15:14

En balansert artikkel med unntak av for CO2. CO2 er ingen klimagass, men en sporgass som er planteføde. Hvis noen kan gi et vitenskapelig bevis for at CO2 påvirker klodens temperatur så skulle jeg gjerne se det beviset. CO2 har en halveringstid i atmosfæren på ca 5 år. Ca 4 % av atmosfærens innhold på ca 400 ppm av CO2 er menneskeskapt. I de siste ca 19 år har klodens temperatur hatt en flat trendkurve, mens CO2 har økt. All aktivitet for å dempe/redusere CO2 utslippene er nonsens, det samme kan en si om utbygging av vind- og solparker. De er pengesluk uten at en får noe nyttig igjen.

Men en skal vel ikke forvente at politikerne og deres rådgivere får det inn de små grå.

Simen

07.02.2017 kl.00:05

Kjære Nils Nilsen,

I 1896 påviste Svante Arrhenius hvordan CO2 absorberer infrarød stråling og dermed fungerer som en drivhusgass. Dette er elementær fysikk som er enkel å bevise. Siden du ber om «bevis» for det, henviser jeg deg til andreklasse fysikkfag på videregående skole. Så elementært er det.

Din påstand "CO2 er ingen klimagass" er like riv ruskende gal som om du hadde påstått "bakterier forårsaker ikke infeksjonssykdommer".

Du finner ikke en eneste fysiker blant klimafornekterne som ville vært enig med deg. Fortsett gjerne å la deg villede, men gjør deg selv den tjenesten at du i det minste ikke gulper opp flat-jord-type argumenter. Som klimafornektende (de få) fysikere gjerne sier det «it?s people and arguments like that, that makes us all look like idiots».

Angående temperaturen siden 1998 (om du ikke visste det, det er 1998 som er grunnsteinen i det toskete argumentet ditt):

Tenk deg at du hadde 500 000 kroner i årsinntekt i 2000. Deretter økte inntekten din med 5 000 kroner hvert eneste år fremover, unntatt i 2010. I 2009 ville da inntekten din vært 545 000. Tenk så at du fikk en god bonus i 2010, og tjente 575 000 det året. Deretter tjente du 555 000 i 2011, 560 000 i 2012, og så videre, med 5 000 i økning hvert år frem til nå. Dagens inntekt er 585 000.

Ville du påstått at du lønna di sluttet å øke i 2010? Nei, det ville du ikke, med mindre du er helt bortreist i matte.

Slik går det dusteargumentet om at det ikke har blitt varmere siden1998 - et idiotargument som jeg er sikker på at allskens vitenskapsfolk er pisslei å forklare for verdens Dunning-Kruger-tilfeller.

Endringer i klima tar aldri utgangspunkt i et enkelt år, og sammenligner de neste to-tre årene med dette. Trend er noe som sees over tiår. Du har bitt på knepet der et rekordvarmt 1998 blir brukt som utgangspunkt for sammenligning for en kort periode fremover, og deretter påstanden (jada, 1999 var ikke like varmt som 1998). Varmerekorden fra 1998 blir nå slått ned i støvlene årlig. Trenden over ti-årene er soleklar - det blir fortsatt varmere, Nils, akkurat som forventet. Og, med instrumenter som spektrometer, kan vi se med det blotte øyet at effekten øker - og fortsatt akkurat som forventet. No models needed.

Du appellerte til at politikere må bruke de små grå - her har du fått appellen i retur.

Skriv en ny kommentar

hits