Null Innsikt i GMO

Av Øystein Heggdal

Det går fryktelig galt når Aftenposten Innsikt skal prøve å oppsummere hva genenmodifiserte (GMO) planter er for noe og hvorfor vi ikke importerer dem til Norge i artikkelen "Vær så god, GMO".

Redaktør i Aftenposten innsikt Tine Skarland setter tonen godt i lederen der hun i første avsnitt forteller om bønder i middelalderen som tok så store økologiske hensyn at de ikke tømte varmtvann på åkrene sine. Dette holdes så opp i mot hvordan bønder i dag som dyrker genmodifiserte planter og ett eller annet om store økonomiske interesser, som vi alle vet er skummelt. Skarland synes altså at bønder sin kunnskap og økonomiske utvikling helst burde ha forblitt på middelaldernivå, mens jeg antar at hun ikke nødvendigvis sverger til middelalderens legevitenskap, etikk eller energiforsyning.

I de påfølgende 14 sidene om GMO og landbruk gjennomsyrer dette narrative hele artikkelen. Landbruk bør være småskala, lavteknologisk og helst uten økonomiske interesser.

Hele arvesynden til GMO henges på utviklingen av ugressmiddelresistente planter, eller Roundup Ready (RR), som de markedsføres som av Monsanto. Patentet på virkestoffet i Roundup, glyfosat, gikk forøvrig ut i 2000 og produseres nå av en rekke andre produsenter. Og det hadde jo vært fryktelig, hvis det var sånn at bønder starta med ugrassprøyting på grunn av planter som tåler glyfosat. Men sånn er det selvsagt ikke. Vi har drevet og sprøyta mot ugress siden andre verdenskrig. Alle planter på alle åkrer sprøytes for å kontrollere ugress. All mais og all soya som importeres til Norge er sprøyta. Spørsmålet er bare hvilket middel som benyttes. Det mest brukte virkestoffet før RR-mais kom, het pendimethalin, det er ti ganger så giftig og dobbelt så miljøskadelig som glyfosat, som er i Avgiftsklasse 1, altså den minst problematiske. I tillegg var maisdyrkerne nødt til å sprøyte i flere omganger med flere forskjellige midler, fordi ikke alle midler virker like godt i mot alle arter ugress. Mens glyfosat tar alt som ikke er resistent. Uansett om det er snakk om GMO eller vanlige planter så er begrensingene i bruk de samme, grensene for trygt daglig inntak i varen er det samme.

Så nevner Bioteknologirådet i artikkelen at på grunn av at ugresset er i ferd med å bli resistent mot glyfosat (et kjent problem for alle plantevernmidler og strategier) er noen av de gamle og verre midlene på tur tilbake. Og det er sant. Planter som er resistente mot glyfosat og et middel til som heter 2,4 D. Men 2,4 D er også halvparten så miljøskadelig som pendimethalin, som ble brukt før GMO. Så i verste fall har bønder som bruker plantevermiddelresistente sorter gitt åkrene sine 20 år pause fra de mer skadelige midlene.

Noe som tydeligvis ikke passer så godt i narrative til Innsikt-redaksjonen er utviklingen av insektsresistente planter. For om det noen gang var en suksesshistorie med GMO er det denne. Plantene har fått innsatt et gen fra jordbakterien Bt, som gjør at planten i seg selv er giftig overfor larver av en insektgruppe som kan gi totalt avlingstap. Det har medført at sprøytingen med innsektsmidler, som ofte er i langt høyere avgiftsklasser enn ugressmidler, er redusert til en tiendedel i USA. Introduksjonen av Bt-bomull i India har gjort at tilfellene av forgiftninger som følge av sprøytemidler er ned med 98 prosent

Bioteknologirådet påstår også at det verken finnes uavhengig forskning på GMO eller at det er noe konsensus hvorvidt det er trygt å spise. Men, jo, det er det. Det er langt over grensa til flaut at et statlig oppnevnt råd ikke følger med mer i timen, eller ikke vil følge med mer i timen. Det finnes over 1700 fagfellevurderte forskningsartikler som alle konkluderer med det samme. GMO er like trygt som annen planteforedling. Alle nasjonale og regulatoriske fagmyndigheter sier det samme; GMO er like trygt som annen planteforedling. Det er større enighet blant forskere om at GMO er trygt og spise, enn det er enighet om menneskeskapte klimaforandringer.

Hvis Bioteknologirådet hadde vært en ideell organisasjon som jobbet mot genmodifisering hadde det ikke vært noe problem om de mente dette, men det er de ikke. De er oppnevnt av staten på vegne av oss alle. Det må kunne kreves mer enn at medlemmene opptrer som en gruppe anti-GMO-aktivister med et statlig visittkort.

Eventuelt kan de søke seg jobb i Utviklingsfondet, en ideell organisasjon som tydeligvis jobber for sin fanesak som er å sørge for at afrikanske bønder forblir i middelalderen, i alle fall om en skal tro det Aksel Nærstad får lov til å si helt uimotsagt i artikkelen.

GMO-frø er ikke tilpasset til lokale forhold forteller Nærstad. Enda bra stakkars uvitende afrikanske bønder har Nærstad til å fortelle dem det. De vet vel ikke bedre selv. I utviklede land sitter bønder og vurderer en hel rekke frø, fra en hel rekke patentbeskyttede profesjonelle aktører som har utviklet frø som gir høye avlinger, er resistente mot soppsykdommer, har stor stråstyrke, kort veksttid eller de kan være genmodifiserte for å tåle ugressmidler. Men bønder i utviklingsland skal tydeligvis være avskåret fra sånne valg. De skal være låst inn i bruk av gamle sorter som gir lave avlinger, har store sopp-problemer og der hele familien, inkludert barna som skulle vært på skolen, får være med og luke ugress.

Han avslutter med den bombastiske påstanden om at vi ikke trenger GMO. Han, Aksel Nærstad, kan fortelle all verdens bønder, kjemikere og planteforedlere at; nei, dere trenger ikke dette verktøyet til å mette verden. At det ikke finnes noen annen måte å gjøre ris mer klimavennlig, øke innholdet av vitamin A i ris og bananer, stoppe banan-sykdommen Black Sigatoka i Uganda, ringspot-viruset på Papaya på Hawaii, eller sette inn C4-fotosyntesen til mais i ris, det er sikkert ikke så nøye. Så lenge en slipper å lære noe nytt.

Og Skarlands middelalder-bønder passer nok helt inn i narrativet for noen som ikke er villige til å lære noe nytt. Men middelalder-bøndene trengte ikke mette sju milliarder mennesker. Dagens bønder trenger alle verktøyene de kan få, ikke å tviholde på gammel ideologi og et utdatert narrativ. 

6 kommentarer

tankenemine67

15.01.2016 kl.19:55

Blir litt fascinert. Hva er det som får deg til å tikke? Får du kickbacks av de store firmaene? Der du hyller vaksiner og genmodifiserte planter? Nei, jeg tror ikke du gjør det.

Du gjør dette helt gratis. Du skal være den flinkeste gutten i klassen. Du er ikke bare lærerens yndling. Men du gjør også drittjobben for dem. Du angir dine klassekamerater.

Vet ikke hva slags mennesketype man skal kalle en som deg. Synes det er trist. Men det finnes håp. Søk ut!

Jeg vet at det er en ålreit kar der inne et sted. :)

Øyvind

15.01.2016 kl.22:53

@tankenemine67 Tar mennesketypen "voksen kronikkforfatter som skriver saklig artikkel" over "person i kommentarfeltet som dropper saklig diskusjon og går rett på personangrep" hvilken dag som helst. Bare sier det.

Tormod

15.01.2016 kl.23:42

tankenedine er søppel, og du oppfører deg som en drittsekk. Tviler sterkt på at det er en ålreit kar der inne. Som alle anti-gmo og antivaksere mangler du argumenter og må ty til personangrep og beskyldninger om korrupsjon. Gjør oss en tjeneste og la være å prøve deg som blogger.

Arne

16.01.2016 kl.01:08

Sist vår så jeg en "dokumentar" med tittelen 'GMO OMG'. Og fant ut at det kan være en god idé å være kritisk mot framstillinger slik den som er beskrevet over. Min rapport er å lese på https://melsomblogg.wordpress.com/2015/05/03/hvem-kan-jeg-stole-pa/

Gaute Hongrø

16.01.2016 kl.11:51

Arne: I denne debatten, som i de fleste andre debatter vil alle detagernes argumenter være farget av debattantens eget syn.

Du kan derimot stole på mengder av fagfellevurdert forskning, 1700 studier ( og tallet er økende) som alle sier at GMO er trygt. Lykke til med å finne like mange studier som gir motsatt konklusjon. Du vil ikke finne 20 engang hvis du stiller krav om reproduserbarhet og fagfellevurdering. Og som enhver person som har satt sine føtter på et universitet vet, så er ikke en studie verdt 5 sure sild hvis den ikke er reproduserbar eller fagfellevurdert.

Filmen GMO OMG er søppel, laget av folk uten noen forkunnskaper, som søker denne kunnskapen ved å oppsøke kun de som deler det synet de selv hadde ved filmingens oppstart. Hans utgangspunkt er: "Finnes det noe negativt om GMO?" mens det han egentlig burde ha gjort var å stille spørsmålet: "Hva sier egentlig forskningen om GMO?" for å få både det positive og det negative.

Arne

17.01.2016 kl.13:48

Gaute, jeg får utdype litt hva jeg mente. Det som er skrevet over (blogginnlegget), virker solid på meg, og i overensstemmelse med inntrykket fra Scientic American-bloggen på http://blogs.scientificamerican.com/brainwaves/film-review-e2809cgmo-omge2809d-srsly-an-epicfail-in-exercising-our-right-to-know/.

Da jeg skrev 'framstillinger slik den som er beskrevet over' siktet jeg til framstillingen i A-magasinet. Jeg ønsket altså å uttrykke skepsis mot A-magasinets framstilling, som virker ganske spekulativ ut fra inntrykket jeg satt igjen med da jeg skrev blogginnlegget.

Skriv en ny kommentar

hits