Null Innsikt i GMO

Av ystein Heggdal

Det gr fryktelig galt nr Aftenposten Innsikt skal prve oppsummere hva genenmodifiserte (GMO) planter er for noe og hvorfor vi ikke importerer dem til Norge i artikkelen"Vr s god, GMO".

Redaktr i Aftenposten innsikt Tine Skarland setter tonen godt i lederen der hun i frste avsnitt forteller om bnder i middelalderen som tok s store kologiske hensyn at de ikke tmte varmtvann p krene sine. Dette holdes s opp i mot hvordan bnder i dag som dyrker genmodifiserte planter og ett eller annet om store konomiske interesser, som vi alle vet er skummelt. Skarland synes alts at bnder sin kunnskap og konomiske utvikling helst burde ha forblitt p middelalderniv, mens jeg antar at hun ikke ndvendigvis sverger til middelalderens legevitenskap, etikk eller energiforsyning.

I de pflgende 14 sidene om GMO og landbruk gjennomsyrer dette narrative hele artikkelen. Landbruk br vre smskala, lavteknologisk og helst uten konomiske interesser.

Hele arvesynden til GMO henges p utviklingen av ugressmiddelresistente planter, eller Roundup Ready (RR), som de markedsfres som av Monsanto. Patentet p virkestoffet i Roundup, glyfosat, gikk forvrig ut i 2000 og produseres n av en rekke andre produsenter. Og det hadde jo vrt fryktelig, hvis det var snn at bnder starta med ugrasspryting p grunn av planter som tler glyfosat. Men snn er det selvsagt ikke. Vi har drevet og spryta mot ugress siden andre verdenskrig. Alle planter p alle krer sprytes for kontrollere ugress. All mais og all soya som importeres til Norge er spryta. Sprsmlet er bare hvilket middel som benyttes. Det mest brukte virkestoffet fr RR-mais kom, het pendimethalin, det er ti ganger s giftig og dobbelt s miljskadelig som glyfosat, som er i Avgiftsklasse 1, alts den minst problematiske. I tillegg var maisdyrkerne ndt til spryte i flere omganger med flere forskjellige midler, fordi ikke alle midler virker like godt i mot alle arter ugress. Mens glyfosat tar alt som ikke er resistent. Uansett om det er snakk om GMO eller vanlige planter s er begrensingene i bruk de samme, grensene for trygt daglig inntak i varen er det samme.

S nevner Bioteknologirdet i artikkelen at p grunn av at ugresset er i ferd med bli resistent mot glyfosat (et kjent problem for alle plantevernmidler og strategier) er noen av de gamle og verre midlene p tur tilbake. Og det er sant. Planter som er resistente mot glyfosat og et middel til som heter 2,4 D. Men 2,4 D er ogshalvparten s miljskadelig som pendimethalin, som ble brukt fr GMO. S i verste fall har bnder som bruker plantevermiddelresistente sorter gitt krene sine 20 r pause fra de mer skadelige midlene.

Noe som tydeligvis ikke passer s godt i narrative til Innsikt-redaksjonen er utviklingen av insektsresistente planter. For om det noen gang var en suksesshistorie med GMO er det denne. Plantene har ftt innsatt et gen fra jordbakterien Bt, som gjr at planten i seg selv er giftig overfor larver av en insektgruppe som kan gi totalt avlingstap. Det har medfrt at sprytingen med innsektsmidler, som ofte er i langt hyere avgiftsklasser enn ugressmidler, er redusert til en tiendedel i USA. Introduksjonen av Bt-bomull i India har gjort at tilfellene av forgiftninger som flge av sprytemidler er ned med 98 prosent.

Bioteknologirdet pstr ogs at det verken finnes uavhengig forskning p GMO eller at det er noe konsensus hvorvidt det er trygt spise. Men, jo, det er det. Det er langt over grensa til flaut at et statlig oppnevnt rd ikke flger med mer i timen, eller ikke vil flge med mer i timen. Det finnes over 1700 fagfellevurderte forskningsartikler som alle konkluderer med det samme. GMO er like trygt som annen planteforedling. Alle nasjonale og regulatoriske fagmyndigheter sier det samme; GMO er like trygt som annen planteforedling. Det er strre enighet blant forskere om at GMO er trygt og spise, enn det er enighet om menneskeskapte klimaforandringer.

Hvis Bioteknologirdet hadde vrt en ideell organisasjon som jobbet mot genmodifisering hadde det ikke vrt noe problem om de mente dette, men det er de ikke. De er oppnevnt av staten p vegne av oss alle. Det m kunne kreves mer enn at medlemmene opptrer som en gruppe anti-GMO-aktivister med et statlig visittkort.

Eventuelt kan de ske seg jobb i Utviklingsfondet, en ideell organisasjon som tydeligvis jobber for sin fanesak som er srge for at afrikanske bnder forblir i middelalderen, i alle fall om en skal tro det Aksel Nrstad fr lov til si helt uimotsagt i artikkelen.

GMO-fr er ikke tilpasset til lokale forhold forteller Nrstad. Enda bra stakkars uvitende afrikanske bnder har Nrstad til fortelle dem det. De vet vel ikke bedre selv. I utviklede land sitter bnder og vurderer en hel rekke fr, fra en hel rekke patentbeskyttede profesjonelle aktrer som har utviklet fr som gir hye avlinger, er resistente mot soppsykdommer, har stor strstyrke, kort veksttid eller de kan vre genmodifiserte for tle ugressmidler. Men bnder i utviklingsland skal tydeligvis vre avskret fra snne valg. De skal vre lst inn i bruk av gamle sorter som gir lave avlinger, har store sopp-problemer og der hele familien, inkludert barna som skulle vrt p skolen, fr vre med og luke ugress.

Han avslutter med den bombastiske pstanden om at vi ikke trenger GMO. Han, Aksel Nrstad, kan fortelle all verdens bnder, kjemikere og planteforedlere at; nei, dere trenger ikke dette verktyet til mette verden. At det ikke finnes noen annen mte gjre ris mer klimavennlig, ke innholdet av vitamin A i ris og bananer, stoppe banan-sykdommen Black Sigatoka i Uganda, ringspot-viruset p Papaya p Hawaii, eller sette inn C4-fotosyntesen til mais i ris, det er sikkert ikke s nye. S lenge en slipper lre noe nytt.

Og Skarlands middelalder-bnder passer nok helt inn i narrativet for noen som ikke er villige til lre noe nytt. Men middelalder-bndene trengte ikke mette sju milliarder mennesker. Dagens bnder trenger alle verktyene de kan f, ikke tviholde p gammel ideologi og et utdatert narrativ.

6 kommentarer

tankenemine67

15.01.2016 kl.19:55

Blir litt fascinert. Hva er det som fr deg til tikke? Fr du kickbacks av de store firmaene? Der du hyller vaksiner og genmodifiserte planter? Nei, jeg tror ikke du gjr det.

Du gjr dette helt gratis. Du skal vre den flinkeste gutten i klassen. Du er ikke bare lrerens yndling. Men du gjr ogs drittjobben for dem. Du angir dine klassekamerater.

Vet ikke hva slags mennesketype man skal kalle en som deg. Synes det er trist. Men det finnes hp. Sk ut!

Jeg vet at det er en lreit kar der inne et sted. :)

yvind

15.01.2016 kl.22:53

@tankenemine67 Tar mennesketypen "voksen kronikkforfatter som skriver saklig artikkel" over "person i kommentarfeltet som dropper saklig diskusjon og gr rett p personangrep" hvilken dag som helst. Bare sier det.

Tormod

15.01.2016 kl.23:42

tankenedine er sppel, og du oppfrer deg som en drittsekk. Tviler sterkt p at det er en lreit kar der inne. Som alle anti-gmo og antivaksere mangler du argumenter og m ty til personangrep og beskyldninger om korrupsjon. Gjr oss en tjeneste og la vre prve deg som blogger.

Arne

16.01.2016 kl.01:08

Sist vr s jeg en "dokumentar" med tittelen 'GMO OMG'. Og fant ut at det kan vre en god id vre kritisk mot framstillinger slik den som er beskrevet over. Min rapport er lese p https://melsomblogg.wordpress.com/2015/05/03/hvem-kan-jeg-stole-pa/

Gaute Hongr

16.01.2016 kl.11:51

Arne: I denne debatten, som i de fleste andre debatter vil alle detagernes argumenter vre farget av debattantens eget syn.

Du kan derimot stole p mengder av fagfellevurdert forskning, 1700 studier ( og tallet er kende) som alle sier at GMO er trygt. Lykke til med finne like mange studier som gir motsatt konklusjon. Du vil ikke finne 20 engang hvis du stiller krav om reproduserbarhet og fagfellevurdering. Og som enhver person som har satt sine ftter p et universitet vet, s er ikke en studie verdt 5 sure sild hvis den ikke er reproduserbar eller fagfellevurdert.

Filmen GMO OMG er sppel, laget av folk uten noen forkunnskaper, som sker denne kunnskapen ved oppske kun de som deler det synet de selv hadde ved filmingens oppstart. Hans utgangspunkt er: "Finnes det noe negativt om GMO?" mens det han egentlig burde ha gjort var stille sprsmlet: "Hva sier egentlig forskningen om GMO?" for f bde det positive og det negative.

Arne

17.01.2016 kl.13:48

Gaute, jeg fr utdype litt hva jeg mente. Det som er skrevet over (blogginnlegget), virker solid p meg, og i overensstemmelse med inntrykket fra Scientic American-bloggen p http://blogs.scientificamerican.com/brainwaves/film-review-e2809cgmo-omge2809d-srsly-an-epicfail-in-exercising-our-right-to-know/.

Da jeg skrev 'framstillinger slik den som er beskrevet over' siktet jeg til framstillingen i A-magasinet. Jeg nsket alts uttrykke skepsis mot A-magasinets framstilling, som virker ganske spekulativ ut fra inntrykket jeg satt igjen med da jeg skrev blogginnlegget.

Skriv en ny kommentar

hits