Som Fanden leser Hitchens

Hitchens

Av Jonas E. Hollund og Dane Lundberg 

Det er ikke noe nytt at ateister blir tillagt siste liten-omvendelser og konverteringer etter sin dd. Espen Ottosen skriver seg inn i denne suspekte tradisjonen.

Det er mye sette fingeren p i Ottosens vaklende forsk p fremstille Christopher Hitchens, vel og merke over fem r etter hans dd, som en slags ateistisk tvilende Thomas. Ottosen gr langt i hevde at den britisk-amerikanske polemikeren mot slutten av sitt liv ble s besnret av kristendommen at han forlot posisjonene han inntok i God is not Great

En oppsiktsvekkende pstand, som krever bedre dokumentasjon enn den Ottosen legger frem her. La oss ta en nrmere titt p utsagnene hans.

At Hitchens' motvilje mot Kristendom stammer fra hans oppvekst som kostskoleelev i England  stemmer ikke. I utallige debatter, kronikker og bker gjentok Hitchens at han mente alle religioner var iboende like farlige fordi de gir avkall p individets kritiske fakulteter. Hvordan Ottosen har ftt det for seg at Hitchens ble ateist som 15-ring hadde ogs vrt interessant vite, da hovedpersonen selv til stadighet refererte til en i overkant religis naturfagstime han opplevde som niring, som sitt frste mte med skeptisisme.

Hitchens mente at religion kun er en annen form for totalitr tanke som frarver mennesket sin evne til rasjonalisere og stille kritiske sprsml. All institusjonalisert totalitarisme, ikke bare den representert av den katolske kirke, er iflge Hitchens farlig og m utfordres.

Hitchens leste alle slags religise tekster, mer detaljert enn de aller fleste av oss, og han brukte mesteparten av livet sitt p tydeliggjre det han ans som ondskapsfullt i dem samt hvilke konsekvenser de har hatt og fortsetter ha.

Dette er ikke et syn som ble radikalt endret fordi han kom overens med Larry Taunton. Hitchens debaterte flere ganger ogs John Lennox, som han ogs hadde et svrt godt forhold til uten at det endret hans syn p religion (listen over kristne Hitchens respekterte dypt er lang, men vi kan nye oss med nevne to spass forskjellige folk som Douglas Wilson og Francis Collin).

Ottosen evner visst rett og slett ikke ta innover seg at det ha respekt for meningsmotstandere ikke ndvendigvis tilsier at man er enig i budskapet deres.

si at Hitchens foretok en politisk hyresving er i beste fall misvisende. I sin utrettelige kamp mot det totalitre stttet han det han ans som en frigjring av Irak fra den sadistiske diktatoren Saddam Hussein, hvilket gjorde at flere liberale i vesten kritiserte ham for alliere seg med Bush-regjeringen, og anklager om skalt neo-konservatisme. Men Hitchens definerte seg selv aldri som konservativ av noe slag, og denne formen for intervensjonistisk tenking p venstresiden er godt representert av andre tenkere som f.eks Nick Cohen og Oliver Kamm.

At Hitchens betraktet kristne fundamentalister som per definisjon mindre farlige enn muslimske, stemmer rett og slett ikke. En av hans siste debatter var mot Tony Blair, der sprsmlet var hvorvidt Kristendommen er bra eller drlig for verden. I denne nesten to timer lange debatten var Hitchens krystallklar p at han anser ogs kristendommen som iboende farlig, p lik linje med f.eks Islam.

I en enda tidligere debatt med Stephen Fry og den britiske politikeren Ann Widdecombe formulerer han sitt syn p diverse religioner som forskjellige glimt av den samme usannheten. Lite forskjellsbehandling spore her, med andre ord.

Videre insinuerer Ottosen at Hitchens allierte seg med den kristne hyresiden i USA nr det kommer til sprsmlet om abort. Sannheten er at han var for opprettholde dommen fra Roe Vs. Wade, og var en sterk kritiker av den kristne hyresidens avholdenhetskampanje. En av hans argeste appeller ble fremprovosert av Mor Theresa og den katolske kirkens sammenligning av kondomer med abort, og selv om han uttrykte et personlig ubehag med abort tok han aldri til orde for forby det.

Det er, tro det eller ei, ingen selvflgelighet at alle ateister deler samme oppfatning om alt.

Avslutningsvis kan vi ogs konstatere at Ottosen totalt feiltolker begrepet om "to bker". Foruten at det finnes en ganske innlysende forskjell p privat og offentlig sfre, var dette et begrep Hitchens brukte om hvordan han under studietiden kunne balansere tilvrelsen som politisk raddis med nettverket han knyttet blant Englands kulturelite.

At Hitchens var en sammensatt person har Ottosen utvilsomt rett i. Men ved nytolke han i den retning at han p sine siste dager gjorde retrett i sin anseelse av kristendommen, har infolederen i Misjonsambandet tatt seg bibelske mengder med vann over hodet. Som Hitchens selv ppekte ved en rekke anledninger: Ekstraordinre pstander krever ekstraordinre bevis. Og der har Espen Ottosen stadig en jobb gjre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits