Æreløse patriarkalske undertrykkelsesstrategier

Av Nils Inge Graven 

Maria Khan oppdaget jeg første gang da hun stilte seg opp foran et lite knippe Pegida-mennesker som misliker folk som henne sterkt. Et modig valg. Hun ville fortelle dem om sitt liv som muslim i Norge. Hun prøvde å bygge bro ved å vise at det ikke er noen grunn til å frykte muslimer som henne. Hun ville motvirke fordommer. Hun ville gjøre noe godt for at vi skal kunne leve bedre sammen. 

Hun investerer også svært mye av sin tid og energi på å hjelpe nyankomne flyktninger. En gruppe med stort behov for konstruktive forbilder i møte med et nytt og fremmed land, og ofte med mange ubehagelige opplevelser før de ankom Norge. Mennesker som sårt trenger varme, inspirasjon og kjærlighet for å få det beste ut av livene sine.

Folk som Maria er forbilder for oss alle, både for de med og uten minoritetsbakgrunn. Men ikke alle klarer å se på henne på den måten. For patriarkene og deres sønner, og for kvinnene som lar seg indoktrinere til å støtte dem, er hun som sterk og selvbevisst kvinne en trussel. En fiende. Det har hun da også fått merke ettertrykkelig gjennom drittpakker, trusler og andre sosiale sanksjoner.

Men hun er tøff, altfor tøff til å la seg knekke av ynkelige små "menn" som ofte ikke en gang tør å stå frem under eget navn, som er så patetiske at de går bak ryggen hennes fremfor å stå for det de mener, altfor reflektert til å bøye under for presset om å opptre og kle seg på en bestemt måte for å være en "ærbar" kvinne. Disse folkene når henne ikke til anklene en gang. De frykter henne og prøver fortvilt å hindre henne i å inspirere andre kvinner, og det finnes nesten ingen grenser for hvilke virkemidler de er villige til å ta i bruk. Det skal være ubehagelig å stå opp for det som er rett.

Så hatten av for kvinner som henne og alle andre som likevel nekter å innfinne seg med et slags anatomisk kastesystem, hvor kvinner per definisjon er underordnet mannen og oppdras til å tjene både sin far og sine brødre, senere også ektemannen. Dette er ikke religiøse formaninger, slik noen forsøker å indoktrinere dem med. Det er ukultur. Det er manglende respekt for kvinners verdi som mennesker. Det er æreløse patriarkalske undertrykkelsesstrategier av usleste sort, og de skal motarbeides.

Det er ikke helvetes flammer eller manglende ære som venter den som ikke godtar denne grunnleggende urettferdigheten. Det er et autentisk, likestilt liv hvor man kan danne konstruktive bånd med omgivelsene, få kjærester og venner av begge kjønn, eller også med et annet livssyn, kort sagt får man premissene lagt til rette for å realisere seg selv, uten å bli presset inn i trange, kunstige rammer andre har satt opp for en. Rammer som for det meste passer særdeles dårlig, selv om mange gir etter for presset og "velger" å innordne seg.

Både i minoritets- og forbløffende nok også majoritetsbefolkningen vil en del se på Maria som en forræder, for "norsk" og "vestlig", en "kokosnøtt" (brun utenpå. hvit inni) og en dårlig muslim. For det å ta opp noen av de utfordringene vi står ovenfor i minoritetsmiljøer er det fremdeles mange som kvier seg for å gjøre. Nei, vi snakker langt fra nok om dette, og det å overlate debatten til HRS o.l. er definitivt ikke noe sjakktrekk.

Det finnes mange som har klare, men åpenbart lite gjennomtenkte oppfatninger av hvordan f.eks. muslimer bør være. Forbløffende mange synes i praksis å mene at minoritetsjenter må akseptere en lavere standard enn andre, og at det kanskje til og med er rasistisk å utfordre destruktive tradisjoner og undertrykkende kultur. I realiteten er det vel motsatt. Det er den som forventer mindre av "de andre" som viser seg som en rasist, og sånn sett havner i selskap med de fordomsfulle som ikke klarer å se noen særlig forskjell på Maria og Ubaydullah.

Jeg akter å støtte kvinner som Maria så godt jeg kan, selv om en Minotenk-dame kaller meg en "hvit mann" som bare bryr meg når "brune kvinner" opplever urett, selv om folk skulle koble meg til HRS, SIAN, Pegida, FRP, Breivik, Fjordman eller hva vet jeg av suspekte hersketeknikker for å få meg til å holde kjeft, og selv om de fleste av mine venner på venstresiden konsekvent ignorerer tekster som den Maria har skrevet. Dere har åpenbart gått tom for argumenter og gode kampsaker. Dere burde heller bruke energien på folk som virkelig trenger deres støtte. Dere burde skjønne langt bedre når det er på tide å stå opp for gode verdier. Det Maria skriver om må vi ikke se mellom fingrene med.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits