Når politikk ødelegger klima

Av Andreas Wahl Blomkvist og Mats Lund

Stemmesedlene leveres ikke av vitenskapen. Dermed vil politiske partier være preget av kunnskapsløse oppfatninger som kan være skadelig for klima og miljø, ja, selv i «miljøpartiet». 

Anders Waage Nilsen går hardt ut imot regjeringen, især FrPs Ingvil Tybring-Gjedde, i Bergens Tidende. FrPs vinglete holdning omkring klimaforandringer er så nær fornektelse av vitenskap du kan komme. Uvitenhet ser ut til å være et stillingskriterium i regjeringen skriver Nilsen. Strategisk kan dette likevel tjene deres politikk; de kan vinne stemmene til klimafornektere, men samtidig være vage nok til å beholde resten.

La meg minne Nilsen på at den demokratiske prosess belager seg på å vinne stemmer. Stemmesedlene leveres ikke av vitenskapen, men av alminnelige mennesker. Således er det oppfatninger hos velgerne som dytter frem de politiske holdningene. Disse oppfatningene står ikke sjeldent i kontrast med vitenskapen, og i blant er de regelrett antivitenskapelig. FrP er ikke alene i så mente. 

Svada påstander

Et illustrerende eksempel må være den nærmest utopiske og holistiske holdningen til alt som er «naturlig» og «grønt» blant velgerne til MDG. Her kommer også en frykt for det unaturlige og syntetiske. Ut av dette kommer politikere som Katrine Aalstad, som i november syntes Pepsi Max måtte byttes ut med vanlig brus for formannskapet, siden Pepsi Max inneholder det kunstige søtningsstoffet aspartam. Bakgrunnen for dette var en rekke svada påstander som ikke har rot i virkeligheten. Aspartam er kanskje det mest undersøkte tilsetningsstoffet vi kjenner til, og er helt trygt

Mot GMO

Det samme kan sies om partiets ønske om å forby GMO. Selv etter ti år med uavhengig forskning fra EU er det ingen vitenskapelig belegg for å si at det er mer skadelig for hverken helse eller miljø sammenlignet med konvensjonelle planter og organismer. Faktisk er det flere eksempler der en slik motstand mot GMO har vært skadelig for liv og helse. Hva er så bakgrunnen for politikken? Angivelig den trygge føre var-holdningen, hvilket ser flott ut på papiret, men er kvelende for teknologisk innovasjon. Og det er nettopp teknologisk innovasjon vi trenger hvis vi skal angripe klimaendringene på alle fronter. 

Uvitenhet om teknologi

I onsdagens nyhetssak gjengir Aftenposten ytringer fra klimaeksperter: «Bare karbonfangst kan redde oss fra klimakatastrofen». Uten karbonfangst - Carbon Capture and Storage (CCS) - blir det dobbelt så dyrt å stoppe klimaendringene, ifølge rapport fra FNs klimapanel. CCS teknologien finnes, har et viktig potensiale, men mangler investering og politisk vilje. Dette nevnte jeg (AWB) i en offentlig facebook-utveksling med Oslo MDG noen år tilbake. CCS ble her avvist som «science fiction». Mye viktigere for MDG var og er en omveltning til økologisk landbruk og lokalprodusert mat.

Fokus på økologi

Argumentene for en slik endring er alt annet enn godt dokumentert. Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderer at det ikke er grunnlag for å hevde økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen, ei heller at det er betydelige forskjeller for dyrevelferd. Dette bekreftes i andre publiserte kunnskapsoppsummeringer. Når det gjelder miljø og klima er det ifølge en metaanalyse av Europeisk forskning heller usikkert om økologisk landbruk har noe for seg, og en annen studie som sammenlignet miljøeffekter av ulike kosthold fant faktisk en miljøskadelig effekt av å velge økologisk mat. Økologisk landbruk gir også ifølge metaanalyse i prestisjetunge Nature mindre avkastning per areal. I Norge er dette gjennomsnittlig 35-40% lavere, hvis vi skal tro forskere ved NIBIO. I en nylig artikkel i Forbes påpeker Steven Savage, som har arbeidet og forsket innen agrikultur, teknologi og plantehelse i over 30 år, en rekke grunner til å ikke velge økologisk. 

Fokuset på «økologisk» landbruk for klima og helse er uansett feilslått i sitt utgangspunkt. Dette er ikke fordi økologi ikke har noe godt å komme med, men fordi konvensjonelt landbruk kan alltids benytte seg av de økologiske metodene der det har noe for seg, samtidig som de har muligheten til å benytte seg av en rekke andre metoder. Metoder som strider med den heller religiøse tiltroen til det tradisjonelle og «naturlige». 

MDG skal også øke norsk selvforsyning av korn, poteter, frukt, grønnsaker, melk, kjøtt og egg. Dette er angivelig bra for klima (se arbeidsprogrammet punkt 1.6). Men, som påpekt i NRKs serie, klimabløffen, er det snarere omvendt. Med unntak av rotgrønnsaker er lokalprodusert mat, hovedsakelig på grunn av nødvendigheten av drivhus i store deler av sesongen i Norge, ofte langt verre for klima enn importert mat. 

Feilslått fokus

Kronjuvelen i denne kunnskapsløse tilnærmingen til klima må være fokuset på klimagassutslipp fra biler og fly. MDG skal forby import av nye bensin og dieselbiler, «alle nye biler bør snart være elektriske eller hybridbiler», Avinor skal oppløses, flytrafikken skal under politisk styring og videre kapasitetsøkning ved flyplassene skal stanses. Men, rapporten fra FN sitt byrå, FAO, konkluderer at husdyrnæring står for 18% av det globale klimagassutslippet, hvilket er mer enn hele transportsektoren til sammen (bil, fly, båt og tog). Dette er trolig altfor konservative estimater og World Watch har revurdert FAO sine tall og kommet frem til minst 51%. Dette svimlende tallet betyr at reduksjon av husdyrdrift bør være førsteprioritet for ethvert kunnskapsbasert miljøparti. 

Likevel, MDG har langt fra samme linje mot husdyrdrift som mot biler og fly. Her skal norsk kjøttproduksjon økes, men det totale kjøttforbruket skal ned, eller, som de også sier, "dagens kjøttproduksjon må bli mindre intensiv". Dette til tross for at det er ingen annen ensidig enkel handling som kan gjøre mer for å redusere klimagassutslipp enn å kutte kraftig ned på husdyrdrift. 

Det politiske spillet skygger over en effektiv tilnærming til klimakrisen. MDG eller FrP står ikke alene. Partiene som styrer landet representerer og farges av sine meningsfeller, ikke vitenskapen eller dokumentasjon. Dette faktumet gjør nødvendigheten av kritisk tenkning helt essensiell i en tid som denne. Hvis vi lar uvitenhet og et galt fokus, for eksempel basert på feilslutninger omkring det falske skillet mellom «naturlig» og «unaturlig», florere i befolkningen, vil vi i verste fall møte vår egen slutt. Det er alle sin oppgave å arbeide mot dette. 

Skisma

Den store skisma i MDG, derimot, vil komme når syntetisk kjøttproduksjon kan på en klimavennlig måte overta husdyrdrift. Da kan MDG tjene på å innta en vinglepetter holdning ala FrP for å beholde sine naturholistiske økologifrelste velgere, men samtidig være klimavennlige nok til å godta nytenkende og teknologiske løsninger til et voksende klimaproblem. Vi gleder oss til den politiske dansen allerede.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits