Svar til Espen Ottosen

Av Preben Dimmen

Espen Ottosen skriver den første april i Aftenposten at demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap og stjernekikkerten å gjøre. Noe som tyder på at vi må friske opp hukommelsene våre.

På 1600-tallet endret vårt verdensbilde seg drastisk. Etter Kopernikus hypotese ble forsterket av Galileis stjernekikkert, stod plutselig dørene til hittil ukjente rom i universet på gløtt. Disse dørene skulle til Kirkens fortvilelse lede én vei: Til en tid hvor enkeltindividet og dets fornuft ville stå i sentrum.

Kirkens sannhetsbedrag sådde grobunnen som banebrytende vitenskap og filosofi kunne spire opp fra gjennom århundrene som fulgte.

Spirene ble til blomster, og allerede i 1687 publiserte Isaac Newton sin teori om bevegelseslovene. Helt siden antikken hadde naturfilosofene vært på leting etter slike matematiske regler. Eldgamle gåter begynte å bli løst i en utenkelig fart.

Datidens filosofer, blant andre John Locke, kunne ikke la være å bli påvirket av alle gjennombruddene. Locke fikk etterhvert et nært forhold til Newton, og skal ha blitt inspirert av den vitenskapelige metoden og dens fokus på skeptisisme og empirisme. Våre aksepterte sannheter var avslørt som falske, og ikke rart kom en ny spiller på banen for å lede oss mot svar.

Akkurat det her, er det Ottosen ikke forstår. Vitenskap var - og forble - mye mer enn bare ett sett med sannheter. Den representerer en metode og et tankesett. Og den smitter.

For nemlig ett hundre år senere holdt, spesielt Thomas Jefferson, og flere av de amerikanske landsfedrene fast på Lockes og Newtons tradisjon. Troen på menneskets evne til å forbedre seg selv og verden rundt seg ved hjelp av vitenskap, var en høyst utbredt tanke innad den amerikanske kongressen.

Lockes idé om naturrett ble gjentatt av Jefferson i den amerikanske uavhengighetserklæringen, som presenterte tydelige, revolusjonerende og demokratiske frihetsprinsipper. Erklæringen har til i dag inspirert over 20 lands erklæringer og grunnlover, deriblant Norges. 

Viktigst av dem alle kan sies å være den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Denne samt den amerikanske erklæringen var hovedkildene til FNs menneskerettigheter og ikke minst den europeiske bølgen av revolusjoner rundt 1848.

Vitenskapsrevolusjonen endret verden for alltid. Dog skal det sies at vitenskapen ikke er den eneste kilden vi konstruerer moralske kompass og samfunn ut i fra; den er kanskje ikke den viktigste heller. 

Men når en bagatelliserer vitenskapens frukter ved å si at de er nærmest ubetydelige for politikk og kultur, fremstår man ikke bare urimelig og historieløs. Man fremstår også utakknemlig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits