Føre var til krampa tar oss?

Av Jan Schjetne 

I de siste årene har jeg deltatt aktivt i debatt om hvorvidt genmodifiserte organismer (GMOer) bør tillates i Norge og verden, i egenskap av at jeg mener vi må utnytte GMOer for å bedre miljøet og sikre matforsyningen.

Jeg har vitenskapen på min side. I over 20 år har varer produsert fra GMOer vært i kommersielt salg, hovedsakelig i USA, og det er ikke registrert noe annet enn positive effekter av dyrking og bruk av GMOer.

I debatten har jeg fått høre mange merkelige påstander, som at GMOer fører til kreft og autisme, og at GMOer ødelegger naturens mangfold. Ingen av de meget oppfinnsomme påstandene kan dokumenteres med ærlig vitenskap, men det stopper ikke debattantene fra å fremme påstandene. Det er slitsomt, men ikke umulig, å overbevise GMO-motstanderne om at GMO ikke er så skummelt som de mistenker.

Men et sted stopper debatten:

"Føre-var-prinsippet bør være gjeldende, for vi vet ikke hvilke skader GMOer kan føre til om 30 år, 50 år, 100 år, etc." (Faktisk sitat fra GMO-debatt)

Jeg kan jo påpeke at dette er en fullstendig forvrengning av hvordan føre-var-prinsippet var tenkt å fungere, men det betyr ikke så mye for de som har bestemt seg for at man ikke kan gjøre noe man ikke 100% vet langtidskonsekvensene av.

Men, om man skal bruke dette prinsippet i enhver innovasjon så stopper man effektivt utviklingen av omtrent alt som kan gjøre verden bedre. Vi kommer ingen vei om vi ikke tar noen sjanser.

På slutten av 1700-tallet ble en av de aller viktigste oppfinnelsene i historien tatt i bruk. Legen Edward Jenner hadde en idé om at å smitte pasienter med kukopper ville gjøre at de ble immune mot den mye verre sykdommen kopper. Idéen hans møtte, forutsigbart nok, enorm motstand, men han sto på sitt og eksperimenterte på en 8 år gammel gutt.

I dag er det selvfølgelig uhørt å gjøre slike medisinske eksperimenter på barn, men konsekvensen av at han på lykke og fromme smittet gutten med kukopper for å se om han ble immun mot kopper er at vi i dag har utryddet eller ufarliggjort en hel del dødelige og ekstremt smertefulle sykdommer.

Edward Jenner tok en risikabel sjanse og gevinsten var enorm (uansett hva vaksinemotstanderne måtte fable om). Oppfinnelsen satte ild under rumpa til medisinere, og i dag lider vi ikke av kopper, polio, meslinger, stivkrampe, kikhoste eller noen andre av sykdommene som plaget en hel verden for kun få generasjoner siden.

I GMO-utvikling er det ikke snakk om den samme risikoen. Vitenskapen vet i stor grad hvilke gener som produserer hvilke proteiner, og det er med ekstrem presisjon og tilsynelatende endeløs testing de utvikler nye plantearter.

Men vi kan jo strengt tatt ikke vite hva GMO-teknologi vil se ut som om 100 år. Motstanderne har helt rett i det. Vi vet strengt tatt ikke hva effekten på bakteriefloraen i jorda er, eller om GMO-plantene vil utvikle tenner og bite oss i tærne.

Skal vi da droppe hele teknologien? Skal vi slutte å produsere kunstig insulin? Skal vi droppe utviklingen av ris som kan redde barn fra feilernæring og død? Skal vi legge ned produksjonen av bomull og potet som ikke trenger så mye sprøyting at bønder blir syke og dør? 

Er det at vi ikke kan garantere for fremtidens uendelige mulige utfall grunn nok til å ikke utvikle og bruke nye plantevarianter?

Jeg mener nei. I dag har vi teknologien og muligheten til å redde hundretusener av barn fra å bli blinde og dø hvert år som resultat av A-vitaminmangel, ved hjelp av den nye ristypen Golden Rice. Vi har teknologien og muligheten til å redde titusener av afrikanske banan- og kassavabønder fra livstruende fattigdom ved hjelp av bakterie- og virusresistende planter. I Norge kan vi spare matjorda og miljøet fra overdrevet behov for sprøyting ved å ta i bruk tørråteresistente potettyper. Vi kan stoppe store mengder matavfall ved å dyrke GMO-epler som ikke bruner og blir "ekle".

Ved hjelp av GMO, en teknologi som synes å være minst like trygg som andre planteforedlingsmetoder, kan vi gjøre verden bedre. Vi kan kutte matavfall, begrense behov for sprøytemidler, og lage mer næringsrik mat, og mekanismene for skadevirkninger er mildt sagt usannsynlige.

Jeg mener at de som støtter seg til føre-var-prinsippet som argument mot GMOer rett og slett ikke ønsker å lære om vitenskapen, for vitenskapen er så sikker som den kan være: GMO er trygt.

-

Jan Schjetne er miljøvernforkjemper, teknologientusiast, og grunnlegger av Vi må snakke om GMO.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits